walking on broken glass

21lqus1

dscn4320



Hva fa n da

so sorry

afilmatonement972768a
ph. google bildesk: om forlatelse

Unnskyld

Det var ikke bladene, og det var heller ikke den skitne snen,
ikke alle bkene de mtte lese, ikke alle filmene de s (var det bare henne de gjorde inntrykk p?), det var ikke ordene som satt i halsen eller frykten, panikken som satt i magen, som truet med ta over nr alt liknet for mye p fr. Ikke faktum at hun aldri ble fornyd. Ikke sko, kper, kulde. Det var ikke det unevnelige.
Det var liksom ingenting.

It's in the ABC of growing up

Det er hst, og i drmmen vandrer jeg rundt i gult lv og folketomme gater. Det er kaldt, klart og fargerikt. Det er pakke seg inn i ull fra topp til t og deretter g i timer og timer uten bli kald. Drmmen er s svevende ogkonkret, og full av lengsel. Jeg er nattevandreren en sen hstkveld. Rde kinn og rd nese og resten er s pakket inn at det ikke synes.

Det er hst, og jeg kan igjen pakke meg inn i lag p lag, i ull og store gensere med frisk lukt og hstflelse. Jeg kan igjen g til skolen halvveis i koma, og vre stressa over alt for mye gjre p alt for kort tid. Jeg kan igjen stresse over lekser og trening og framtidsdrmmer, og skyve fortiden vekk og bakover. Lpe fra den med gjreml og blanke trtte yne i hstlvet, hstmrket. Jeg kan igjen se bakover, og vre glad, sjeleglad, over at jeg ikke er der lenger. Jeg har kommet meg videre. Det var vanskelig og vondt og jeg er ikke ute av det enda, men nr jeg ser p hvor jeg er i forhold til hvor jeg var, fles det nesten som om det er gjort. Jeg er ute av det. Puh.

Samtidig lurer jeg litt p om jeg er en av de so-called kreative sjelene som kun er kreative nr de har det jvelig og alt er flt og verden gr under og det er synd p meg og snt

Jeg kan i hvert fall ikke finne den igjen, da.

21lqus1

host

ph. 1 huskerikke, ph. 2 herfra

ni pratar om framtiden som om den faktisk finns

bilde005
-
Panikk.
Panikk nr jeg finner ut at studiet jeg vil inn p til neste r ikke har 5,2 som snitt, men 5,4.
Panikk over at jeg kanskje m ta et eller flere jobbr, i steden for g rett p studiene.
Panikk over at jeg kanskje m ta opp 3 eller 4 fag til vren, i steden for 1.
Panikk over at jeg ikke ndvendigvis vet hvor jeg er om 1 r. Det var ikke planen mangle en plan.
Panikk over at jeg m vre s flink, nr jeg fler meg s jvlig drlig i alt.
Panikk som legger seg over og rundt meg som et lufttett teppe. Som gir meg vondt i magen, trer i ynene, sviende kulde i brystet og destruktive tanker. Og jeg vet jeg ikke m stresse, i hvert fall ikke s mye som jeg gjr, men faen heller, jeg har mine grunner.

+
Imorgen er historieprva over.
Om 2 dager er det hstferie.
Ihstferien blir det lesing og jobbing. Og en dag i Oslo med mamma.
Jeg har bestemt meg for prve begynne sove 8 timer hver natt.

when you were young



dscn4270

dscn4291

dscn4320

dscn4334

dscn4370

dscn4377

dscn4400



My god. Dette er snn ca 1 r siden n. Og det er jeg egentlig ganske glad for at det er.

Jeg lurte litt p hvorfor jeg aldri ser p slike bilder som det her, og hvorfor jeg aldri egentlig helt tenker p fortiden. N husker jeg. Det sparer meg for en hel masse ekkel flelse i magen, kvalme i brystet, hplshet og trang til snu verden ryggen og forsvinne. Helt.

asentencewithoutspaces

Det er forholdet til seg selv som er det vanskeligste. Det faktisk kunne se seg i speilet, uten f en tung flelse i magen, uten f enda mer lyst til lpe hjem og gjemme seg under dyna. Uten miste matlysten, og uten fle trang til springe p do og henge over doskla. Det er det som er s vanskelig.
Nr du er noe annet enn du vil vre. Nr du vil vre noe annet enn du er. Hvordan henger du da sammen? Er alle fullstendig overensstemt med seg selv om hvem de er og hvordan de daglig formidler hvem de er til omverdenen? Er det bare jeg som har dager der jeg ikke kan se meg i speileteller i ynene, vet jeg burde holde kjeft men ikke klarer, der ting gr alt for fort og jeg kommer hjem med vondt i ynene, tomt hode, og apati som ironisk nok gjr meg nesten manisk? Er det bare jeg som ikke klarer godta mindre enn perfekt, og hater meg selv bde for i det hele tatt kunne tenke tanken om at jeg (JEG) skulle kunne vre perfekt, og ogs fordi jeg er s langt fra. S uendelig langt fra, og alle andre befinner seg s uendelig nrme.
Skrike grte banne sl knuse skrike
Nei nei nei nei nei nei

Fuck sensuren forsvinner jo

303807iamatrshyjohnlennon007

picture; lookbook.nu

Individer/individualisme

Du gr, men du tar meg ikke igjen. Selv om du lper. Jeg fryser, og du tuller meg inn i skjerfet ditt, men det gir ikke varme. Ikke til meg. Du kjper mat, og jeg spiser, men jeg blir ikke mett. Du ser p meg, og jeg ser p deg, og tilsammen stirrer vi oss selv kjlig i ynene. Hvem har gjemt lidenskapen? Du ler, jeg ler, vi ler sammen, men jeg hrer bare min egen latter, og snart dr den ut. Du er rett ved siden av meg, men s snur jeg meg vekk, og da er jeg helt alene.
Som om natten aldri skulle lysne; som om dagen aldri skulle falme. Hvor hadde da melankolien funnet sted? Hvor faller trene som forsvinner? Hvorfor kan dere ikke se en annen vei? Jeg stirrer p meg selv i speilet helt til jeg blir blind, helt til jeg ikke lenger vet hva jeg ser. Da kommer flelsen av mangel p kontroll, og jeg lukker stille ynene og angrer srt.
Du er klar over at jeg sto rett bak deg og hrte alt du sa? Du er klar over at jeg s blikket ditt, merket det p kroppen? Jeg kler meg i svart, men det betyr ikke at jeg er noen mester i melankoli av den grunn.

Fragmentert. I opplsning. Lse biter. Bit. For. Bit.


Hvor er jeg nr jeg vkner fra dette?


k21cv6

For you I go all blind






Forklar meg; hvorfor ble det deg? Av alle de menneskene jeg mter p hver dag, s ble det deg som konstantvandrer rundt i tankene mine. ynene dine dukker opp med en gang jeg lukker ynene, noe som resulterer i nrmest svnlse netter med et hjerte som dunker s hardt at det gjr vondt. Nesten like vondt som det gjr vite at du er med henne. Nesten like vondt som det gjr vite at jeg aldri ville ftt deg, uansett.
Hvorfor mtte du smile s snilt til meg og vre akkurat det jeg trengte akkurat da; et nytt menneske som ikke visste noe om meg og som tok meg for den jeg var. Som ga meg l og lo med glitrende yne av grimasene jeg lagde da jeg drakk det, fr jeg fant ut at det faktisk var ganske godt. Jeg likte ikke gutter medlangt hr fr jeg mtte deg.Samtalen som flt s lett og naturlig fra frste stund, latterkickene, dansingen, yne som mttes, sm smil, tilfeldige og kanskje ikke fult s tilfeldige berringer. Ikke si at jeg bare innbilte meg det.
S, det er deg jeg dagdrmmer om. Hadde det blitt du og jeg hadde jeg ikke brydd meg om jeg strk i fransk og matte og om jeg mista to av mine beste venner. Men det ble ikke du og jeg, jeg strk ikke i fransk og matte og jeg mista ikke to av mine beste venner. Og det ble ikke du og jeg.

14vllr7


15gb2vt

le love x2

somebody said that they're not much like I am

Ikke bry deg om dem, sa du. S smilte du mens du shenne inn i ynene, som for understreke at du var p hennesside, det vardere mot verden n, men det skullehun ikke bry seg om, det der med mot verden,for det vardere to n. Og alle de andre som brydde seg om henne.Hun smilte og trakk p skuldrene, som for si gjrjegvelikke, som for blse det bort, det der med hva andre tror og syns om henne. Som om det var det samme. S snudde hun seg bort, og smilet falt som et lodd i bakken, nesten shun skvatt, hjertet var s tungt og gjorde s vondt athun inns at det lille smilethun hadde klart presse fram for deg, som hadde forandret seg til en kald, hard, kantete murstein og somhun hadde trodd hadde falt i gulvet med et dunk, egentlig hadde falt ned p hjertethennes og knust det. Det gjorde s vondt athun mtte svelge hardt og konsentrere seg om puste og holde seg oppreist. Svimmel og viljels fulgtehun etter deg inn i lokalet med kaffekoppen brennende i hnden og et intenst nske om legge seg ned p gulvet og sovne og ikke vkne opp igjen fr alt var bra. Eller i hvert fall bedre. (hun haddeingen planer om vkne opp igjen).

Det blomstrete sengetyet ble langsomt vttav hennes evigvarende trer oghuntenkte medpanikk p hvordanhun kom til se ut i morgen. Rd, hoven, forgrtt. Det var umulig skjule p snne som henne. Men kanskje de ikke ville se forskjell.Hun var ikke sikker p om den muligheten skulle fhenne i bedre eller drligere humr.Hun konsentrerte seg om finne ut av det, og ikke tenke p alt det andrehun hele tiden minnet seg selv p. Alt det som liksom skulle herde henne, gjrehenne sterkere, menhun hadde det vel ikke snn her for et r siden?Hun knep ynene igjen s hardthun kunne, prvde overbevise verden om athun ikke var her, ville stryke minnetomseg selvfrasine medmenneskers bevissthet. Hpet intenst, intenst p at morgenen aldri ville komme til henne, eller i det minste at verden skulle ha glemthenne til da, s hunkunne bli her, skjult fra verden, helt tilhun glemte seg selv.

Jeg vet jeg oppfrte meg urettferdig mot dere, men det var den eneste mten jeg klarte meg gjennom dagene p. Jeg vet du bare prvde hjelpe, men jeg kunne ikke hjelpes. Jeg vet dere var bekymret for meg, menjeg ville bare atdere skulleglemme meg.

22008773

cherryblossomgirl

dreams, dreams

red15



Det er i det yeblikket nr hun akkurat vkner, nr hun slr opp ynene og bare ser svart, mrke, intet, et kompakt, ugjennomtrengelig intet. Det er da flelsen griper tak i henne, det er da hjertet begynner dunke, det er da hun fryser selv om hun ligger godt under dyna. Mrket er s kompakt og overveldende at selvom hun kniper igjen ynene og gjemmer seg under dyna, s hrer hun det, hun kan fle det, kjenne det. Det er ikke slik at rommet blir mindre ellerliknende klaustrofobiske opplevelser; nei, det er bare det at i steden for oksygen blir rommet fylt av noe tyktflytende svart som gir et helt ekstremt press, fysisk. Den livsviktige gassen blir forvandlet til noe som har den rake motsatte effekten.Hun kan kjenne det gr inn i rene og nese og inn til hjernen og spiser den opp. Det gr ned til hjertet og magen og overtar, slik at hun blir liggende igjen som kun et hvitt, tomtskall med en udefinerbar svart masse i form av tomhet og mrke innvendig. Det er nr hun ligger der, tom, kraftls og uten pust at tanken, flelsen slr ned i henne (for hun klarer aldri helt bestemme seg for om det er en tanke eller en flelse det er). Den forbudte tanken som hun aldri, aldri kan tenke utenom de gangene, og da kun fordi hun ikke har noe valg, hun er tom og uten mulighet og styrke til skyve den vekk. Hun tenker: det var ikke snn her det skulle bli.


Les mer i arkivet November 2009 Oktober 2009 September 2009
hits